torsdag 16. september 2010

Barentsburg

Søndag 12.09.10.
I dag tok vi turen til den russuske gruvebyen Barentsburg, sammen men Vidar og Stefan (som forøverig er kollegaer til Steffen).


Båten hadde avreise kl 10.00, men vi var som sist tidlig ute for å sikre oss go`sofaen! Den fikk vi! Og plutselig var vi på farten til Barentsburg!
Som dere ser på bildet så ligger tåken veldig lavt!


Underveis til Barentsburg så tok vi turen innom en isbre som heter så mye som Esmarkbreen, og på vei til breen så fikk vi se både hval og sel!



Man vet at man er på vei til en isbre når man møter dette her:


Esmarkbreen er en isbre på Svalbard. Den ligger på Oscar II Land, og ender opp i Ymerbukta i Isfjorden
Breen er oppkalt etter dansken Jens Ekmark, professor i mineralogi ved Universitetet i Oslo.






På vei fra Esmarkbreen og til Barentsburg fikk vi nydelig grillmat å spise!



Litt informasjon om dagens hovedattraksjon: Barentsburg
Som nærmeste nabo til det norske hovedsete på Svalbard ligger den russiske gruvebyen Barentsburg. I sine vakre omgivelser i Grønfjorden står byen i kontrast til landskapet rundt. Den er også veldig ulik Longyearbyen. Barentsburg er et samfunn hvor gruvedrift er den dominerende aktiviteten. Her er det også en viss tilrettelegging for turisme, med hotell, suvenirbutikk og museum.
Barentsburg ligger på østsiden av Grønfjorden. Den rike kullfløtsen lå i dagen i fjellsiden langs denne siden av fjorden. Allerede tidlig på 1900-tallet ble derfor landet her okkupert av forskjellige selskaper og interessenter med tanke på kullutvinning.I 1916 åpnet det russiske selskapet A/S De Russiske Kulfelter Green Harbour en gruve i Gladdalen. I løpet av de følgende årene ble gruveanlegget gradvis utbygd til å anta ganske store dimensjoner sett med samtidens målestokk.

I 1920 ble anlegget solgt til det nyopprettede nederlandske selskapet Nederlandsche Spitsbergen Compagnie (NESPICO). Gruveanlegget ble døpt Barentsburg etter den nederlandske sjøfarer Barentsz som oppdaget Svalbard. Under det hollandske regimet ble Barentsburg bygd opp til å bli det mest påkostede gruveanlegget på Spitsbergen. Boligene for funksjonærene så vel som for arbeiderne var meget gode og hadde ingen motstykker i andre gruvesamfunn på 1920-tallets Spitsbergen. På grunn av pengemangel ble virksomheten innstilt i 1926.
De neste årene klarte NESPICO å stille nok kapital til rådighet til å holde et vaktmannskap i gruvebyen. Forsøk på å reise ny driftskapital var forgjeves, og i 1932 ble alle eiendommer og rettigheter solgt til Trust Arktikugol. Russerne utvidet gruvebyen og anleggene betraktelig, og i 1935 var gruvene og infrastrukturen ferdig etablert.

Barentsburg ble skutt i brann og omtrent utslettet av det tyske slagskipet Tirpitz i 1943. Etter krigen ble byen gjenstand for et kraftig gjenoppbyggingsarbeid. Det store kullageret, som ligger sentralt i Barentsburg, er et av de få gjenværende restene fra NESPICO-perioden. Det er Svalbards største fredete kulturminne. Dette anlegget samt stormessa, som også er dagens messe i Barentsburg, er de eneste konstruksjonene fra før krigen.

Etter krigen begynte det møysommelige arbeidet med å bygge opp igjen gruvebyen. Gamle og nye gruver ble åpnet. På begynnelsen av 1950-tallet var gjenoppbyggingen av Barentsburg ferdig, og produksjonen lå nesten på samme nivå som før krigen. Produksjonen økte utover på 1960- og 1970-tallet.

Den sovjetiske filosofien var tuftet på samhold og kollektivisme. Dette stemte overens med den arktiske ånd som vektla fellesskapet i de sovjetiske gruvebyene. Utover på 1960-, 1970- og 1980-tallet var arbeid i gruvene i Barentsburg ettertraktet. Det var godt betalt, og det ble tilrettelagt for kultur og idrett på fritiden. I gruvebyen ble det bygd kulturhus og idrettshall, og det ble lagt vekt på at så mange som mulig deltok i det kulturelle og idrettslige livet i byen. Matforsyningene fra fastlandet var gode og maten gratis. Samtidig ble det satset på egen produksjon av grønnsaker, melk, kjøtt og egg.

Fram til 1970 bestod det meste av bebyggelsen i Barentsburg av enkle laftede bygninger av tre i to etasjer. På 1970- og 1980-tallet ble boligmassen oppgradert til boligblokker oppført i mur. I dag har Barentsburg et karakteristisk russisk preg med regulerte boligblokker og gateløp. Den russiske bosetningen er et interessant bygningsmiljø. Det er rundt 200 mennesker bosatt der.


Her er litt bilder fra byen:

Spøkelsesby...

Trappene fra kaia og opp til byen, mener å huske at det var rundt 266 trappetrinn ;)


Guiden forteller om Barentsburg

Kirke hadde de også...

Kulturhuset, med kino, museum, basseng, souvenir shop og ymse anna...

Dette er den eneste skogen på hele Svalbard

Veldig fargerike hus i denne gruvebyen gitt...










Å selvfølgelig er målet med guidingen å føre oss til souvenir shop og lokal bar. For der må folk bruke penger! Og når man er i en russisk by så må man kjøpe russisk vodka ;)




En ny og annerledes variant av "Baburska" dukken:


Her har de så stor fotballbane at det kan spilles to kamper i gangen PÅ TVERS!!! Hehe


Denne hang på utsiden av kirka


Inne i kirka (jeg står i inngangspartiet å tar bilde)

Ikke så stor kirke dette her..


På vei ned til kaia, og dette er Polargirl, båten vi reiste med.


Grumantbyen
Dette er også en nedlagt russisk gruve!



Og mens vi sakte skled forbi byen åpna himmelen seg og fargene ble helt fantastisk i fjellene. Magisk med tåken liggende nedover fjellsidene noen plasser!




Nok en fantastisk tur i dette magiske og ubeskrivelig vakre landskapet her oppe i nord!


Tusen takk for turen...

Izzie