Scootertur til Hiorthamn

Søndag er en fin dag til å være sosial med gode venner!

Det har lagt med litt mer snø enn sist jeg og Steffen var på vår aller første scootertur. Så da fant Steffen og Preben i går kveld at det måtte bli en liten scootertur til Hiorthamn! Johannes ville også bli med, og da ble det slik at vi skulle lunsje der! Bålkos, kakao, toddy og veldig koselig selskap!

 

Her en litt bilder fra turen:

Ida og Preben

Steffen min

Sandra og Johannes

Litt informasjon om Hiorthamn (eller Moskushamn som det het før)

Moskushamn (tidligere Hiorthavn (frem til 1925) og Hiorthamn (frem til 1929)) er en tidligere gruveby i Adventfjorden på Spitsbergen, på motsatt side av fjorden av Longyearbyen. Moskushamn skiftet navn tilbake til Hiorthhamn i 2002 .

Gruvebyen ble etablert i 1917 og gruveinngangen ligger 582 moh. Etter 1921 har det kun vært periodisk gruvedrift og siste driftsår var i 1940.

Kullgruvedriften på nordsiden av Adventfjorden startet i Advent City i 1905. Kullet hadde dårlig kvalitet og driften ble etter kort tid innstilt. I 1917 flyttet Fredrik Hiorth og selskapet De Norske Kulfelter Spitsbergen deler av anlegget lengre inn i fjorden til det som ble Hiorthhamn. Byen ligger nede ved fjorden, ved foten av Hiortfjellet (786 moh). Gruveinnslaget ligger 582 moh og går under navnet Sneheim.

Moskushamn består i dag av en rekke bygninger, tufter og tekniske anlegg, spesielt taubaner, og mengder av etterlatt materiell. Taubanens endepunkt på kaia er godt bevart og istandsatt for noen år siden. Mange av bygningene i Moskushamn brukes som fritidshus, noe som har reddet dem.

Etter Ny-Ålesund er det Moskushamn som har den største ansamlingen av fredede kulturminner på Svalbard. ^[2]

Hiorthamn endret navn til Moskushamn i 1929 etter at 17 moskusfe (10 okser og 7 kyr) ble sluppet ut på stedet i 1929. På 1960-tallet var bestanden økt til 50-100, men sank utover 1970-tallet. Siste obervasjon av moskusfe på Svalbard ble gjort i 1985. Det er uklart hvorfor moskusfeet døde ut.

Longyearbyen i mørketiden!